Minne 1

1. Sommer, regn, bading.


Dette bilde liker jeg godt. Det minner meg om den gangen Reidar og jeg badet i regnet mens Maria tok bilder av det hele.
Synd ikke flere av mine venner med på denne hendelsen for det var rett og slett en opplevelse, noe jeg kommer til å huske lenge.

Det var varmt ute og sommer. Vi hadde bestemt oss for å bade uansett værforhold. Jeg kan huske at det var overskyet og ikke egentlig perfekte forhold.

Når vi kom fram begynte det å regne. Mange forbinder regn med noe negativt, men når man skal bade er regn egentlig bare positivt, et krydder. Det blir ekstra deilig å hoppe uti vannet, varmt.
Vi opplevde lykkerus.

Bildet her fra hendelsen kan virke noe overdramatisk, men det beskriver følelsene våre ganske nøyaktig og det er hverken planlagt eller oppsatt.
Det er et øyeblikk i mitt liv, observert av en kameralinse, det er ekte.

Jeg har nok opplevd en del ting som har vært bedre, kulere eller mer behagelig enn dette, men jeg har altså ikke hatt muligheten til å avbilde det.

Vi var den gangen så heldig at vi hadde en helt spesiell, oppvakt fotograf som følte situasjonen, og samtidig greide å ta noen bilder av opplevelsen som ganske sikkert tegnet seg inn på min liste over minneverdige hendelser. Takk, Maria!

Jeg håper ingen tar seg nær av å ikke ha blitt nevnet i min liste av spesielle, avbildede øyeblikk. Vit at jeg er glad i dere alle og at om noen skulle ønske å komme med på slike "minnebilder" noen gang er det bare til å nevne det for meg.
Nye minner er ikke umulig å skape.

Alt vi trenger er et kamera og litt fritid sammen.

Uansett har jeg de beste minnene med dere (avbildet eller ikke) klistret til netthinnen og vil ikke glemme dem med det første.

Minne 2

2. Sånn det var før


Hvem kan se på dette bildet uten å få go'-følelsen i magen?
Alle hadde langt hår og hadde hver sin stil.
Jeg er forresten litt fornøyd med det bildet av meg selv..

Dette var den tiden da vi pleide å se filmer hver kveld og kjedet oss mye. Vi spiste snop og drakk brus. Hver eneste kveld var vi i kjelleren hos Reidar.
Vi hadde avstemminger om forskjellige ting som "hvem er den største taperen/vinneren av oss osv".
Vi elsket reality-tv som "Muldvarpen" og "Villa Medusa".

En tradisjon vi hadde en god stund var at vi 1 gang i uken satte oss ned sammen akkurat som i Villa Medusa for å dele ut kameler til hverandre. Hver av oss måtte si hvem vi mente hadde vært snillest og slemmest i løpet av uken og grunngi det. Vi førte alt ned på et ark, minus- og plusspoeng.
Det var ikke uvanlig med smøring (du så jammen bra ut i den t-skjorten, Marius!).
Målet var å kåre en vinner i løpet av året, men vi ga oss etter en stund uten at jeg husker hvorfor. Det ble vel for mye følelser.

En gang fant vi fram målebåndet for å finne ut hvem som hadde størst biceps. Det utviklet seg til at vi skulle finne ut hvem som hadde størst av alt. Størst fingrer, hånd, føtter, armer, lår, legger osv. Det eneste vi lot være å måle var pikken.

Jeg sier ikke at det var så mye bedre før i tiden, men jeg får veldig gode minner av å se på bildene fra den tiden. Jeg synes egentlig at ting er bedre sånn som de er nå. Jeg kjenner flere folk enn før og har det ganske kult for tiden.

Minne 3

3. Cast Away


Her sto vi altså, Reidar og jeg, i villeste granskauen og "visste" nøyaktig hvor vi gikk.
Destinasjonen var Trælandsvågen for å møte
Marius og de, veien vi gikk førte i en helt annen retning..
Jeg gikk forresten i shorts og sandaler hele turen og hadde skrapemerker over alt når vi endelig kom fram etter å ha forsert en ekte vestlands-jungel.

Jeg er ikke lengre helt sikker på hvor lenge vi gikk rundt i skogen og leitet, men til slutt kom vi fram til sjøen og så fort at vi var fullstendig på villspor. Vi fulgte fjorden i den retningen vi mente måtte være riktig og gikk i timesvis.

Underveis fant vi en åre i fjæresteinene og fant ut at vi måtte bruke den til noe. Den ble faktisk veldig nyttig på reisen langs fjorden. Den ble mest brukt som stokk der det var stupbratt og vi trengte et støttepunkt for å i det hele tatt komme oss videre. Hadde det ikke vært for den så hadde vi ikke kommet oss videre. På grunn av at den hadde vært så viktig under fjord-vandringen bestemte vi oss for å ha den med helt fram uansett. Det kunne tross alt hende at den ville bli nyttig igjen.
Det føltes nesten som et dataspill der man samler opp en mengde gjenstander som kan virke unyttige, men som senere viser seg å være særdeles vesentlige om man skal kunne komme seg videre til neste nivå.

Etter hvert kom vi til et hus og noe som minnet om en vei. Moralen var på topp og vi nærmet oss målet. Under hele turen fikk vi stadige masemeldinger og telefoner fra Marius, men det forsto vi godt ettersom vi var flere timer forsinket. Hver eneste melding og telefon ble besvart med " vi er der snart! må bare finne fram først!"

For å gjøre en lang historie kort så kom vi til slutt fram mange timer for sent, både sliten og sulten, men jeg kommer ikke til å glemme den turen med det første.

Vi gikk oss rett og slett vill, noe som jeg ikke har gjort siden jeg var veldig liten.

Minne 4

4. Tagging

Det var en gang at Knarvik en sommernatt ble oversvømt av hakekors og rasistiske meldinger som "white power bound for glory", og alt var signert "LuXuZ". Det var store oppslag i lokalavisene og alle snakket om det.

Reidar, Marius og jeg fattet interesse for denne "LuXuZ" og diskuterte heftig om hvem det kunne være.

Vi fant aldri helt ut hvem det kunne være, men bestemte oss i allefall for å sette av en natt til å male over taggingen.
Iveren var stor og vi fant etterhvert ut at vi skulle kjøpe hvit maling og en rød spray.
Det skulle vi bruke til å male en hvit firkant med en rød stjerne i over "LuXuZ's" tagging. Det gikk ganske smertefritt og vi kom greit fra det. Vi filmet selvfølgelig alt sammen.

Noen dager senere dukket det opp mange nye rasistiske budskap på samme sted som før, "LuXuZ" svarte. Jeg har aldri synes det er noe spesiellt gøy med rasister, men det var litt gøy og spennende å se at vår erkefiende hadde lagt merke til oss. Han/hun hadde til og med gitt oss et kallenavn, "Boneheads". Den korte taggekrigen mellom "LuXuZ" og "Boneheads" var i gang.

Vi hadde samme plan som forrige gang, ta med oss maling, koster og spray, og slå til midt på natten. Kameraet var med denne gangen også. Vi var redde for at "purken" skulle komme og ferske oss så vi byttet på å holde utkikk.
Thor Heine hadde visst hørt om hva vi skulle gjøre for han kom plutselig kjørende mot oss og ble like godt med for å se på.

Da vi var nesten ferdige skjedde det vi hadde fryktet, politiet kom fort i en bil mot oss. Ikke spør meg hvorfor vi ikke hadde sett de, men vi begynte straks å løpe og hørte bak oss en som sa noe sånt som "Hei! Stopp med en gang!"
Av en eller annen grunne gjorde vi som han sa og stoppet. Han ba oss komme tilbake og vise de hva vi hadde gjort på.
Reidar fimet det hele med kameraet sitt inkludert forklaringen vår til betjentene. Vi fortalte sannheten for vi visste at de ikke kunne si at vi hadde gjort noe som egentlig er galt, og at hvis de var litt grei ville vi slippe unna.
Den natten tagget vi og ble fersket av politiet, men greide å snakke oss fra det. Haha.

Ingen så noe til "LuXuZ" igjen og taggingene våre står fremdeles den dag i dag.

Minne 5

5. Is i barnehagen

En sommerdag med is i solen på en lekeplass, kan det bli bedre? Ja, egentlig, men vi klarte likevel å gjøre dette til en utrolig bra dag.

Jeg og Reidar ville ha softis så derfor kjøpte vi hver sin og satte oss på dissene i barnehagen. Da det var gått en liten stund kom Elisabeth syklende og sluttet seg til oss.
Vi lekte rundt i barnehagen akkurat som unger. Vi disset, seilte i seilebanen, klatret litt i trær, kastet steiner, lekte i gresset og syklet.

Tilbake til isen. Hvis du er litt opplagt nå ser du kanskje at jeg har grist is på amen min og mistet isen ned på "panseret" på bilen, men likevel plukket jeg opp isen og spiste videre akkurat som en unge ville gjort det. Det var forresten forferdelig smertefullt å presse seg inn i den bilen.

Kanskje det som var så bra med denne dagen er at vi var akkurat som unger igjen og ble minnet på barndommen. Jeg skal la være å skrive noe sånt som at vi tok et siste farvel med barndommen denne dagen, men jeg tror vi savnet å være litt barnslig.

Minne 6

6. Bystasjonen

Okei, dette er siste minnet som har noe med alkohol å gjøre.
Jeg lover.

Dette er en god stund siden nå så jeg husker ikke hvorfor, men jeg og Reidar var i allefall full og det var lenge til bussen gikk hjem til Knarvik. Vi gikk helt opp på taket på bystasjonen og la oss ned der og pratet helt til jeg mistet mobilen utfor kanten og den datt ned på asfalten noen meter lengre nede. Det som var morsomt med det var at jeg dreiv å filmet oss mens jeg mistet den og da jeg gikk ned for å hente den så filmet den fremdeles. Vi lo oss ihjel. Kul film.

Bildet her tok jeg av Reidar litt etterpå da han gikk rett på et gjerde og svingte over det, han så det ikke tydeligvis. Så her henger han over metallstangen og med hodet ned i bakken. Jeg trodde jeg skulle dø av latter. Det var kanskje litt som når jeg gikk rett på en metallstang og fikk den i skrittet oppe ved ungdomskolen.
Alt i alt en ganske bra kveld selv om vi var på taket på bystasjonen.

Minne 7

7. Sånn kveld

Jeg skal innrømme at det er en del drikkeminner, men det er altså nesten kun de tingene jeg ikke har mistet bildene fra. Det er fordi jeg liker å ta bilder med mobilen når jeg er full.

Dette var kvelden jeg og Reidar drakk oss veldig full og gikk ut og lekte i snøen. Vi var meget kreativ som bilet her tydelig viser. Det er nesten synd i de som ikke var med denne kvelden. Det er utrolig hvor gøy det er med snø med litt innabords. Dette var selvfølgelig ikke den eneste beskjeden som prydet veien denne vinternatten. Vi dekorerte store deler av veien som går mot Maria og sparte ikke på grisespråket. Vi filmet også en del denne kvelden, men jeg vet jo ikke hvordan man får filmer inn her så det får bli til en annen gang.

Minne 8

8. Vellykket nyttårsaften

Ja Marius, enda mer om alkohol, men til og med du må være enig i at dette er et bra minne. Vi hadde faktisk en nyttårsaften jeg tror de fleste var fornøyde med.
Dette er det eneste bildet jeg har fra den kvelden ettersom alle bildene mine gikk tapt for en tid tilbake. Dette ble tatt med mobilen.

Dagen begynte med at jeg jobbet på Rimi og det var sinnsykt stress ettersom folk pleier å gå helt bananas med handlingen på slike dager. Etter jobb begynte nyttårsaften for meg.
Jeg gikk og kjøpte mer øl på Ica (det var visst ikke nok med 5-liters dunken på bildet over her), og fortsatte videre opp til Reidar der kvelden kunne begynne. Der var vi en god stund og drakk og koste oss med mat.

Noe av det jeg kanskje husker best er bussturen til by'n. Jeg og Reidar hadde det kjempegøy med å se på en TV-skjerm i bussen som det rullet nyheter over helt nederst (akkurat som på NRK før sendingene begynner). Poenget var å lese ordene som kom opp på skjermen før hele ordet ble vist. Vi leste det i kor og skikkelig høyt slik at alle på bussen måtte høre på det hele tiden og vi leste det selvfølgelig så monotont vi bare greide. Det satt noen folk bak oss som ble ganske irritert etter en stund og da ble det bare enda mer gøy! Vi lo oss ihjel.

Det endelig målet for kvelden var festen til Tonje. Jeg husker ikke så veldig mye av hva som skjedde der utenom at vi drakk og jeg veltet CD-stativet til Tonje som sto inne på rommet hennes. Hva gjorde jeg der egentlig?

Klokken nærmet seg tolv og vi gikk mot sentrum for å få med oss fyrverkeriet. Elisabeth ble igjen hos Tonje av grunnen uvisst.
Fyrverkeriet var sikkert bra det og kvelden endte hos Tonje.
Jeg hadde det gøy, mer husker jeg ikke.

Minne 9

9. Min Første Spritkveld

Dette var altså første gang jeg drakk meg full på kun sprit, ellers hadde jeg bare drukket meg full på øl. Det var meg og Reidar som skulle prøve oss på en ren sprit-kveld uten noe øl. Jeg husker at jeg lurte en del på hvordan det kom til å gå ettersom jeg ikke har kontroll på sprit i det hele tatt.

Først merket jeg ingenting egentlig, det gikk ned i nesten samme tempo som øl. Det var ikke før jeg reiste meg og skulle på do at jeg plutselig kjente meg litt brisen, på veien tilbake fra do følte jeg meg nesten litt full. Noen vil kanskje påstå at jeg drakk det litt for fort, men jeg synes det blir for kjedelig om jeg skal ta det rolig og drikke sent.
Det jeg synes var positivt med den kvelden var at jeg ble fort full og at jeg ikke ble sånn "døsig-full", men "hyper-full".
Hva vi gjorde på eller snakket om husker jeg ingenting av, men det er absolutt et bra minne.

Minne 11 & 10

11. Vossafest

Jeg er ikke helt sikker på hvor mange vossafester jeg har vært på, men det har i allefall vært en god del hittil.
Nesten alle festene har vært knallbra med mye liv og fulle folk. Bildet her er fra Camilla sin fest som var for en god stund siden. De fleste jeg pleier å være med var på der og alle så ut til å være i form.
Det mest geniale var selvfølgelig Singstar som vi holdt på med nesten hele døgnet. Det ble en del skjeve toner og en del skriking, men noen tok det faktisk seriøst (Marius). Han kan skryte over å ha slått Idol-deltaker Tone Anette i singstar.

Det har bare hendt èn eller to ganger at det ikke har vært bra på Voss, men da har jeg ikke drukket. Å dikke seg full med folk jeg kjenner sånn halvbra er noe jeg liker godt og jeg har mange gode minner fra det.




10. Snopegrandis

Marius ser påfallende hyggelig ut på dette bildet..
Vi hadde et eksperiment hos Marius en kveld der vi la en karamell og et par seigemenn på en Grandiosa og satte hele greien i ovnen. Etterhvert som ovnen ble varmere smeltet karamellen og seigemennene utover pizzaen som man tydelig ser det på bildet. Det var rett og slett gøy.
Vi koste oss og gledet oss til å smake. Vi liker grandis og vi liker snop. "Hva kan gå galt?", tenkte vi.
For det første så det helt grusomt ut, og for det andre smakte det bajs.
"Litt av et tapsprosjekt", tenker kanskje noen nå, men vi lærte noe den kvelden. Vi lærte at selv om man liker noe rart som er godt blir det rare ikke alltid godt når man blander det, men ofte rart. Eeeh..ja.

Minne 13 & 12

13. Turboneger

Noe av det første jeg husker av denne dagen er at vi satt og drakk ved sjøen utenfor et bygg i Bergen. Vi hadde kjøpt inn en del øl som vi måtte helle i oss før konserten for å komme i riktig humør.
Selve konserten var akkurat som jeg hadde forventet, masse fulle folk i dongeri-jakker, knuffing, alle ropte "fitte!fitte!fittee!" o.l i kor og selvfølgelig Turboneger med masse godlåter og en del fra det nye albumet.
Noe særlig mer enn dette husker jeg desverre ikke, men det var i allefall bra.
Alt i alt en veldig bra konsert etter min mening og jeg går gjerne på Turboneger igjen. Noen som vil være med?



12. Isbading

Kanskje litt utydelig, men til høyre på bildet der har du meg.
Jeg kan forstå hvis de fleste ikke helt skjønner at dette er et bra minne for meg. Dette var selvfølgelig under beret-løpet som jeg har skrevet litt om før. Alle måtte kle av seg ned til undertøyet og stå og vente på tur til å hoppe uti isvannet. De hadde skjært ut en firkant med is midt ute på vannet med motorsag som vi altså skulle jumpe uti. Jeg sto i en kø og så på at det ble færre og færre folk foran meg, snart var det min tur. Vi fikk et tau festet rundt kroppen før vi måtte hoppe i vannet, det var lite betryggende. Dessuten var det dritkaldt å stå der og vente i bare undertøyet oppå et isfjell.
Nå kommer vi til det positive, selve hoppet og det etter. Det var faktisk et lite kick å stå der på kanten når alle venter på at du skal komme deg uti. Jeg var skikkelig gira og oppspilt, såpass mye at folk begynte å le. Jeg kan ikke huske om vannet var kaldt eller ikke for det eneste jeg tenkte på når jeg var under, var å komme meg fortest mulig opp. Det var veldig oppfriskende og faktisk deilig, spesiellt etter en uke med øvelse og ingen dusj.
Isbading er virkelig til å anbefale og må prøves!

Minne 15 & 14

15. Dream Theater


Turen begynte som mange andre i en bil i Knarvik med første pit-stop på Chell Select. Moren til Marius var så grei å låne den lille bilen sin til oss som vi reiste til Oslo med.
Selve turen bort gikk ganske fort med ganske få stopp. Jeg kan ikke huske så mye fra reisen bortsett fra at vi stoppet midtveis og fant en ball vi sparket litt rundt på i noen minutter.
Selve konserten kom vi litt for sent til, kanskje ett minutt.
Vi kom litt skjevt på scenen og sto ganske langt unna i begynnelsen men fikk etterhvert albuet oss fram til posisjonen avbildet rett over her. Personlig synes jeg det var litt for mange fjortisjenter der som dreiv å skrek og bar seg og jeg synes det ble for få eldre sanger og for mange sanger fra det nye albumet som jeg ikke hadde noe forhold til da. Vi hørte litt på det på veien bort til konserten og det inntrykket jeg fikk da var ikke det beste.
Det var en helt grei konsert og et bra minne fra hovedstaden, men bittelitt skuffende.




14. Black Sabbath

Konserten var ganske bra og jeg ble overrasket over kvaliteten. Man skulle tro alderen på band-medlemmene ville prege kvaliteten og at det ville bli halvveis, men det var ikke tilfelle.
Ozzy ble riktignok litt hes de to siste sangene, men noe annet hadde vært sykt.
Det eneste negative med konserten ser du på bildet her som tydelig viser en mann med hårtap formet som et lite ovalt månekrater. En annen ting bildet viser er at han er den definitivt høyeste personen på konserten. Av en eller annen grunn fant han det logisk å stille seg midt foran meg.
Men konserten var så absolutt en positiv opplevelse pga musikken og mye pga knuffingen framme. Det er alltid gøy.

Minne 17 & 16

17. Rekruttøl

Igjen er det noe fra rekrutten jeg skriver om, eller rettere sagt den dagen rekrutten var ferdig.
Det er kanskje litt dumt med enda en post med bilde av ølglass, men det synes man ikke om man har smakt rekrutt-ølen. Jeg mener selvfølgelig den første ølen man drikker etter at rekrutten er ferdig. Etter en slitsom dag eller uke synes de fleste at det er ganske godt å sitte seg ned i godstolen med en øl.
Rekruttølen baserer seg på det samme bare av en helt annen dimensjon.
Har man ikke smakt det vet man ikke hvor godt det er. For det første har man ikke lov til å drikke eller gå utenfor leiren på 6 uker. For det andre er det trening og mas hele tiden og du har hele tiden en som skriker etter deg og sier hva du skal gjøre. Tingene du blir bedt om er selvfølgelig alltid sånne "hat-ting", som feks AG-gym. Det er drit.
I tillegg er det beretløp siste dagen i rekrutten. For meg innebar det å ha 4 dager med øvelse i fjellet først og så litt over et døgn med beretløp. Der vi var på den øvelsen var det iskaldt hele tiden med rundt 25 minus og høy snø. Vi trodde vi var slitne etter de første fire dagene, men så sier kompanisjefen vår noe sånt som "vi trer nå inn i en ny fase av øvelsen som vil kreve mye mer av hver enkelt..", ca et minutt senere var vi i gang med beretløpet som stort sett var gåing på ski uten søvn eller mat i over et døgn. Vi skulle innom mange poster på veien som blandt annet bårebæring i dyp snø (vi måtte velge den tyngste i laget og gå en lang tur), sette opp telt på natten (umulig å se noe og fingrene er så kalde at det ikke går an å kneppe teltet skikkelig sammen), isbading (det var det mest behagelige med øvelsen faktisk). Dette var bare noen av postene og på hver post ble man utslitt, men likevel gikk vi videre på skiene og dro pulken etter. Jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv, heller ikke så trøtt eller sulten.

Nå tok jeg litt av med beretløp-preik, men poenget er at etter alt dette smakte ølen ekstra godt og med tanke på hvor utslitt kroppen var kan man tenke seg hvor fort alkoholen begynte å virke. Her oppe serveres det kun Mack i så det er litt overraskende hvor godt det smakte da. Det første jeg gjorde etter at vi tredde av den fredagen var å gå inn på nærmeste pub med to fingre i været og si "to stk, takk!"




16. Mos, uten mos


Mang en gang har vi stått utenfor hos Marius og spilt mos. Det morsomme med det er at alle sammen er med og av en eller annen grunn går det ikke an å være sur mens man spiller mos. Det er alltid latter i luften og alle er like engasjerte. Om noen skulle få en ball hardt i seg og dermed få en "prikk", ler alle. En så enkel ting er hysteriskt morsomt. Og så er det jo alltids dette med å "presse". Det er kanskje det gøyeste, spesiellt om man allièrer seg med noen for å få en ut. Et eksempel er at Marius, Kris, Lasse og meg samarbeider om å gi Kjell og Yngve mos. Det var tider det!
Når det er fotball på TV hos Marius er det gøy å spille vanlig fotball utenfor. Det er kanskje feil å kalle det vanlig fotball for vi spiller som regel ganske tøft/feigt og målet er en ødelagt sofa.
Det betyr så klart ALT å vinne.
Nederlag ødelegger resten av dagen om ikke revansjen blir suksess.

Minne 19 & 18

19. Ølkruset

Dette ølkruset er som du ser, dritstort. Marius, Reidar og jeg fikk et hver av Elisabeth og vi ble temmelig fornøyde alle sammen for å si det sånn. Glasset tar 1,25 l, noe som tilsvarer en "murer". Jeg har desverre ikke fått brukt det så ofte ettersom jeg pleier å drikke hos noen andre og det da er tungvint å dra med seg. De gangene jeg derimot har drukket av det har jeg blitt ganske full. Man drikker et glass og tenker "jaja, det var ett glass..vi tar et til", og da er det i gang. Skål!






18. Zu Hause

Gamlehuset mitt! Jeg må innrømme at jeg savner det huset litt. Jeg hadde det som regel for meg selv og det var stille og rolig rundt. De stundene jeg savner mest fra huset er når jeg og Reidar drakk oss full (Marius var med en gang også). Vi satt og drakk og snakket om alt mulig, men for det meste om jenter. Pilsen rant fort ned og vi hadde rock på anlegget i bakgrunnen. Når vi var så fulle at vi rett og slett måtte ut, gikk vi ut og fant på alt mulig tull, men det er en annen historie.
En annen ting jeg husker godt fra huset er rotten. Jeg hadde en rotte i veggen utenfor soverommet. Den skulle selvfølgelig krafse og klore på veggen hele natten lang. Eneste som fikk den til å stoppe var å liste seg bort til veggen der krafsingen kom fra og slå alt jeg kunne i veggen. Da ble det stille...en liten stund. Jeg ble gal på den rotten, men nå slipper jeg den heldigvis.

Minne 21 & 20

21. Råning

Vi har rånet rundt en del i Knarvik og omegn siden Reidar fikk lappen, men jeg har likevel få bilder av oss i bilen. Jeg tenker i hovedsak på ruten om skumleveien og videre mot Maria når jeg hører ordet "råning". Den ruten pleier å være gøy. Vi hører på musikk, prater og av og til stopper vi ved spøkelseshuset for å skremme oss selv litt.
Jeg tror de fleste av vennene mine har vært med på den turen.
Helt greit tidsfordriv.





20. Tulle rundt i kjeller


Jeg vil tro alle som var med her husker denne kvelden godt. Hva skjedde egentlig med oss? Seriøst,vi klikket og fant på alt mulig rart akkurat som om vi skulle ha drukket. Sjelden har jeg vært så hore for kameraet. Til enhver pris skulle jeg komme meg foran det og jeg følte meg ikke for god til å skubbe noen vekk for å komme med på bildet. Vi hadde faktisk en periode der vi slo av lyset i gangen nede og Kjersti sto klar med kameraet i et hjørne. Det var da meningen å bryte seg vei fram mot kameraet for å komme "framst" på bildet. DET var gøy (hint, hint).
Man kan kanskje påstå at vi hadde et bilde-eksperiment den dagen. Vi prøvde jo tross alt vi kom på å ta bilde. Vi kledde oss til og med ut og greide å knekke en skapdør mener jeg å huske.

Jeg husker et bilde av meg med gul regnfrakk. Det vil jeg ha. Har du det Kjersti?

Minne 23 & 22

23. Båttur til Bergen

Dette er et bra minne. Vi kjørte i båt til Bergen ganske fort og det blåste motvind. Da var det selvfølgelig om å gjøre å se hvem som greide å holde øynene åpne lengst. Det svei så sykt på øynene og tårene rant i strie strømmer.
Ellers var det ganske fint vær og masse fine hus å se på.
Jeg kan ikke huske hva vi gjorde i Bergen den dagen. Sikkert ikke så mye gjetter jeg..







22. Drikking ved elv


Jeg hadde en slags gjenforening med gamle-troppen min her for en stund siden der vi satt og drakk ved elven i Bardufoss. Det var utrolig kult egentlig. Nesten alle var samlet.
Jeg har seriøst ikke ledd så mye på lenge. Vi ble etterhvert ganske så fulle og satt og diskuterte og drakk om en annen. Det florerte med interne "militær-vitser" og diverse opplevelser vi har hatt.

Etter et par timer kom MP (militærpolitiet) og fersket oss. Jeg er overrasket over hvor rolig jeg holdt meg da. Jeg bare hilste på de og sa "god kveld". Jeg forklarte at vi bare var der ute og drakk litt og koste oss. Vi skulle ikke være til bry for noen og vi lovte å rydde opp. Det gikk helt greit, de ville bare ha noen navn og telefonnummer om vi skulle bryte løftet. De skulle kommet litt senere for da hadde de fått det med seg da en jeg kjenner badet naken. Det var sykt morsomt. Jeg var selvfølgelig der med kameraet mitt og filmet og tok bilder (Jeg har ikke lagt det ut på internett selvfølgelig).
Senere endte vi på et utested som suger. Bra kveld.

Minner i bilder

Okei, i militæret har jeg er blitt ganske avhengig av å se på gamle bilder for å mimre om det som en gang var. Det lyser opp hverdagen min og lokker fram et smil.
Kjersti var så grei å gi meg linken til sin side med gamle bilder her om dagen og jeg må innrømme at det var en del gode minner.

Jeg vil nå framover presentere de "topp-25" beste bilde-minnene mine. Det skal nevnes at jeg bare har gått ut ifra de bildene jeg har tilgjengelig. Jeg har selvfølgelig mange minner som er bedre enn de jeg presenterer her. Det som er veldig synd er at jeg ikke har bilder fra alle de beste minnene, de har enten gått tapt eller bare aldri eksistert.

En god grunn til at jeg velger å gjøre dette er fordi jeg nylig kom ut med "topp 5", noe som var en negativ kåring. Det
var på tide med en positiv en.

Jeg vil i begynnelsen presentere 2 bilder for dagen.

25. Rekrutten


Jeg husker rekrutten godt. Alt var nytt. Mye rare og stygge klær som vi måtte gå med. Da var det selvfølgelig morsomt å kødde med det og prøve å se mest mulig idiotisk ut.
Av en eller annen grunn ler vi ikke av det lengre. Vi ser det hver dag og har derfor tilpasset oss.
Jeg hatet rekrutten, men likevel sitter jeg her med en del gode minner fra den tiden. Masse latter.
Men jeg har nok fortalt nok historier om rekrutten så jeg tror jeg gir meg her.

Jeg gleder meg stort til de nye rekruttene kommer i August. Da vil alt bli morsomt igjen. Kommer til å kose meg ihjel når jeg ser de løper rundt i vilt kaos og forvirring med full oppakkning.






24. Eksamen i elektro


Dette bildet minner meg veldig på hvor lite jeg liker å ha eksamen. Jeg holder på å klikke hver gang jeg sitter der med prøven som er med på å bestemme framtiden ens. Jeg prøver alltid å komme meg raskest mulig ut.
Ferdig! Det er det eneste jeg tenker når jeg raskt går ut som en av de første til å ha fullført.

Grunnen til at jeg får gode minner når jeg ser dette bildet er fordi dette var en av de siste gangene jeg hadde eksamen i matte.
Jeg gir gjerne avkall på evig nirvana så lenge jeg slipper å ta eksamen i matte mer.

Sitat Kjersti

"plastikkdruer e ganske homofilt viss du smiler mens du holder de"



Poesi, ren poesi..

Nr. 1

Advarsel! Denne siden inneholder setninger med diverse ord/uttrykk som ikke sømmer seg for barn. Personer som ikke føler seg rede eller skikket på noen måte til å lese teksten under bør forlate siden umiddelbart.

(Forfatteren tar ikke på seg ansvaret for eventuelle psykiske skader)

Aldersegrense: 18år.




Grunnen til at jeg kom på å lage listen var at jeg en natt for en stund siden sto ute i 2 timer og kjempet mot en gjeng desperate plageånder. Jeg snakker selvfølgelig om mygg. De ga meg ikke fred i et sekund og skulle til enhver pris prøve å komme seg inn i en av mine mange kropps-åpninger. Grunnen til at jeg ikke gikk inn var at jeg sto vakt og derfor ikke fikk lov til å bevege meg vekk fra porten. Denne natten var selvfølgelig militæret fri for alt av mygg-motmidler.. Så der sto jeg under konstant angrep av en horde blosugende helvetesyngeler.
Større iver har jeg aldri sett av noe vesen i hele mitt liv.

Mygg

La oss kalle denne myggen for Remi. Remi flyr mot øyet mitt og tenker at det må være et bra sted å krasje. Rundt Remi detter kompisene hans døde om for mine nådeløse håndflater, men likevel fortsetter han mot meg like ivrig og like frekk. Hjerteløse skapning.. Mygg er syke. Spesielt Remi.

For meg virker det som at mygg liker blodet mitt mye bedre enn andres. Hver gang jeg sitter ute i en forsamling er det alltid jeg som merker myggen først. Når jeg da så vidt nevner for noen at myggen er i ferd med å spise meg opp får jeg bare sure kommentarer. "Åå..Simon, du skal alltid klage, det er ikke noe mygg her. Ingen andre har sagt noe ennå." Og det blir selvfølgelig sagt på en måte som får det til å høres ut som at jeg overdriver det hele bare for å ha noe å klage for. Det kan sies å være "litt" irriterende å få en slik kommentar, men selvfølgelig ikke like irriterende som myggen selv. Den troner tross alt alene på førsteplass.

Jeg hater mygg! Ja, jeg brøt regelen om "H-ordet", men mygg fortjener å bli forhatt. Det er liksom ikke nok med at de er så frekke at de flyr inn i nesen og ørene og flyr inn i klærne til en stakkar og besøker svært intime områder. Det er ikke nok med at de er nesten uendelig mye mindre enn oss mennesker og likevel våger å angripe oss selv om det bare skulle være èn mygg...men at de våger å sette seg ned på huden vår som om de eide oss og suge blod med en skitten snabel! BLOD! Mitt blod som jeg ble født med og som jeg har enerett på. DET blir rett og slett for mye for meg å tålerere. Denne skapningen unner jeg ikke å leve.



Jeg har nå levd i over 20 år og vil komme med en utfordring til verden. Jeg har ingen tro på at utfordringen vil bli møtt av noen og heller ingen tro på at noen kan greie utfordringen.
Men utfordringen er som du sikkert har gjettet:

Vis meg noe som er verre enn mygg! Plllzz! Ommg!

Nr. 2

Kristian Valen

Hva er det med denne mannen som er morsomt? Jeg vet ikke om det bare er noe galt med meg, om jeg kanskje bare har misforstått hva som er morsomt og ikke, men her er i allefall hva jeg mener:

Kristian Valen er en landeplage uten like. Han dukker opp over alt, til og med midt i Lost. Man sitter og ser på Lost og koser seg og plutselig dukker han opp på skjermen. "Toppa heile driiden :D".
Da kjenner jeg blodet koke i årene.

Jeg trodde en gang at det var mulig å slippe Kristian Valen om jeg bare lot være å se på TV. Da tok jeg selvfølgelig skammelig feil. Han smitter folk. Hvor jeg enn velger å gå møter jeg på noen som etterligner han og tror det er kjempemorsomt. Det verste er at folk ler av det og synes etterligningen er utrolig morsom og gøyal. Det er ikke mye om å gjøre at folk blir som han og snakker sånn hele tiden. Kanskje noen velger å endre utseende for å ligne mest mulig på han. Han er ikke det peneste mennesket heller forresten. Ikke for å være usaklig, men ta en god titt på han. Bildet over her har han forresten valgt å kalle photogen..DET er usaklig.

Jeg må også si litt om folk fra Stavanger som føler at de skal/må like han for å være patriotisk. Egentlig liker de han ikke for noe sånt skal jo være umulig for et friskt menneske. De subber mot butikken og kjøper den nyeste DVD'en til Kristian Valen og går hjem og piner seg gjennom den. Jeg har med egne øyne sett det. En jeg bodde på rom med før satte på en DVD med Kristian Valen på rommet og alle ville selvfølgelig se den. Spesielt de fra Stavanger. Jeg har aldri sett en mer knyst forsamling. De lo ikke èn gang. Ikke så mye som et flir, men likevel så de på det og jeg spurte dem etterpå hvorfor de ser på det om de ikke synes det er morsomt. Da svarte de bare med "men vi synes jo det er morsomt.."

Det er helt likt med sang-karrieren hans. De kjøper Cd'ene og sier at det er bra musikk. De hadde ikke vurdert å kjøpe det om det ikke var for at det er Kristian Valen. "jammen..han er jo morsom! kniiz :D "
Jeg blir bare skuffet og motløs av slike utsagn.
Kristian Valen er en talentløs sanger.

Jeg gjorde litt research og fant karakterboken hans:

Matte:G
Norsk:G
Musikk:Ng <------------
Gym:S
Matlaging:Ng
Kristendom:M
Naturfag:G
Historie:M

Det var spesiellt èn ting jeg la merke til på siden der karakterene sto. Og da tenker jeg ikke bare det at det er generelt dårlige karakterer, men den elendige musikkarakteren hans.
Sitat som sto på siden om den karakteren: skjønn det, den som kan....

Jeg for min del skjønner det sinnsykt godt. Han musikklæreren så Kristian Valen. Han så det talentløse ved han, som alle andre fremdeles burde se.

Derfor går andreplassen til et "insekt" og ikke en irriterende frosk.

Nr. 3

Crazy Frog

It is sometimes referred to (especially in the "Axel F" video) as "The Most Annoying Thing in the World" or as "The Annoying Thing".

Når jeg nå setter meg ned for å skrive om denne tingen blir jeg litt forundret over at det går an å mislike noe som ikke finnes, så sterkt. Men likevel er det sykere at det går an å skape så mye hysteri rundt en ting som ikke eksisterer. Det er jo bare en tegning som beveger seg og en eller annen ufordragelig person som sier noen rare ting med fordreid stemme. Det ligner ikke på en frosk en gang, men det er vel derfor den blir kalt crazy.

At det går an å tjene så mye penger på å ta gamle låter og spille de av med de ekle lydene oppå er rett og slett utrolig.. "ringdingding". Det skulle vært kriminelt. "Å forstyrre ro og orden" er det vel noe som heter. Dessuten synes jeg det er TV-terror når Jamba kaprer hele reklamepausen med det elendige dritet sitt. Ingen liker det, men alle kjøper det. Noen mennesker er hjernevasket og sier at de liker Crazy Frog. De er ikke til å redde. Det er for sent for dem. De er død for meg..

Da jeg søkte etter "Crazy Frog" i sted sto det på Google: "ca. 30,700,000 treff for crazy frog". Da er det vel på tide å gjøre noe? Noen må finne en måte å bli kvitt Crazy Frog og Jamba.

Erik Wernquist eller "Britt-Erik" er mannen med det syke hodet som har skapt Crazy Frog. Jeg er sikker på at han bryter alle de 7 dødssyndene med sin Cazy Frog. Det er i allefall helt sikkert at han må ha blitt mishandlet som barn. Han skal være glad at jeg bor i et annet land.
Forbanna Britt-Erik...

Nr. 4

Måker

Jeg vil si noe om mitt forhold til måker, jeg hater måker!
(Denne gangen var det Odd Børretsen som sa det forbudte "h-ordet" ordet, ikke jeg)

Denne ufordragelige skapningen som er spredd fint utover hele vårt land er det nok få som liker. Enkelte påstår kanskje at det er koselig og minner om sommeren når en måke skriker høyt og skjærende mens den febrilsk begraver hodet i en fisk og slurper i seg innvollene. Personlig synes jeg måken er ufyselig.
Da tenker jeg ikke bare på hva den spiser eller måten den spiser det på, det er noe med personligheten til måkene. En måke ville heller gått gjennom timesvis med krangling og slåssing for å stjele noen andres mat enn å få gratis mat.
Hvorfor må de absplutt ha redene sine midt i boligfelt? Alle som våger å beveger seg innenfor en radius på 50m fra eggene blir angrepet av et kamikazeinspirerte bombefly med en fryktelig ammunisjon. Og hvorfor skal/må de skrike hele natten rett utenfor alles soverom? Trenger de ikke søvn? De blir vel næret av ugang og ondskap. Det er nok som en skikkelig vitamin-innsprøytning hver gang de planter en hvit/svart drittklyse på en frontrute.
Til og med avføringen til måken er det noe sykt å si om.
Nok om måker.

Topp 5

Morten var så snill å legge ut et bilde av Golden Gate Bridge på siden sin her om dagen som var dedikert til meg (nok et sted man kan beskue det herlige synet av "Den gylne port").

Det var da jeg kom til å tenke på den gamle "hat-veggen" jeg hadde da jeg bodde i kjelleren til Reidar og fikk lyst til å fortsette litt der jeg slapp. Det skal nevnes at jeg hadde planer om en "elsker-vegg", så jeg er ikke en sånn skikkelig negativ person egentlig. Jeg kom bare aldri på noe å henge der..hehe.

De neste fem dagene vil postene mine handle om de 5 tingene jeg har kommet fram til at jeg liker minst i verden. Det er riktignok mange ting jeg misliker, men jeg tror listen jeg har kommet fram til stemmer sånn tålelig bra. Jeg kommer ikke til å bruke ordet "hat" i disse postene ettersom det er et utrolig hardt ord og ting blir fort usaklig når det brukes.

Uten videre mas og sjas gir jeg dere nr. 5 på min liste.

5. Golden Gate Bridge

Jeg vet ikke helt om jeg noensinne har skikkelig forklart hvorfor jeg misliker denne broen så sterkt.
Jeg skal i allefall prøve så godt jeg kan her men jeg må innrømme at jeg ikke vet alle grunnene til det selv engang. Det er noe skikkelig grusomt med denne broen jeg ikke helt kan få sagt med ord, noe som tærer på sjelen hver gang den blir avbildet på TV eller på et filmlerret.

Kanskje det er noe med hvordan amerikanere oppfatter den og vil at verden skal oppfattet den. Som om det er noe gudommelig med den, som om det var broen som fører til selveste himmelriket (se bilde). Og hva er grunnen til at de vil det? Umulig å svare på selvfølgelig, det er jo bare en bro. En stålkonstruksjon med en prislapp på 75 millioner dollar.

Kanskje det har noe med at det nesten er umulig å skru på tv'en uten å se den. Det fins nok ingen riktig liste over alle filmer og serier den har blitt vist i. Tall kan ikke telle hvor mange ganger klisjèen Golden Gate Bridge er blitt vist i en eller annen glorifisert sammenheng. Av en eller annen grunn er det å kjøre over broen i en cabriolet med armen plassert rundt en blondine det beste som kan skje et menneske. Ikke pga situasjonen, men fordi man befinner seg på den broen..det ville vært like bra å kjøre over hvilken som helst bro.

Noen sammenhenger du har sett den i:

Full House
Knight Rider
Star Trek
The Core
Dirty Harry
Herbie Rides Again
Hulken
Indiana Jones
The Rock
Superman
X-men
Og mange fler...

Kanskje det er fordi den er ond. Broen er en av de mest populære stedene til å ta selvmord i verden. Ja, det skjer faktisk annenhver uke..men det hører man lite om.

Kort oppsummert er denne broen oppskrytt, bare en bro, ond, teit og jævla stygg.

Ingen kommentar

For No One

Your day breaks, your mind aches,
You find that all her words of kindness linger on,
When she no longer needs you.
She wakes up, she makes up,
She takes her time and doesn’t feel she has to
hurry,
She no longer needs you.
And in her eyes you see nothing,
No sign of love behind the tears cried for no one,
A love that should have lasted years.
You want her, you need her,
And yet you don’t believe her,
When she says her love is dead,
You think she needs you.
And in her eyes you see nothing,
No sign of love behind the tears cried for no one,
A love that should have lasted years.
You stay home, she goes out,
She says that long ago she knew someone but
now,
He’s gone, she doesn’t need him.
Your day breaks, your mind aches,
There will be times when all the things she said will
fill her head,
You won’t forget her.
And in her eyes you see nothing,
No sign of love behind the tears cried for no one,
A love that should have lasted years.

Vaktuke

Ja, nå har det seg altså slik at jeg plutselig ble kalt inn til å stå i vakten her i 1 uke. Jeg har ikke hatt noe kurs eller noe som helst som tilsier at jeg faktisk er klar til den oppgaven.
Jeg har ikke engang våpenet som man skal ha i vakten. Det må jeg låne av en eller annen..

Første vakten min blir fra 18:00 - 20:00 nå i dag. Mellom hver vakt har vi 6 timer fri, det vil si at jeg skal på igjen i natt fra 02:00 - 04:00. To timer på og seks timer av. Greit nok.
Det eneste som var kjipt var at jeg ikke fikk vite om at jeg skulle på vakt før for et par timer siden nå. Jeg synes det var litt dårlig og ekstra dumt siden jeg hadde sett fram til en helg med hvile nå.
Som de sier i forsvaret, "synd, trist, leit".

Det gjenstår vel bare å håpe på at jeg får hjemreisen min dekket om to uker når Deep Purple spiller. Kan ikke gå glipp av dem.

Bøllefrø

Det ble bråk her i Tromsø. Nesten slosskamp. Må innrømme at jeg sto der, helt klar med knyttet neve og var rede til å slå til et medmenneske i ansiktet det beste jeg har lært..det ble ikke noe mer enn skubbing og sure miner heldigvis.
En annen ting jeg må innrømme her og nå er at jeg innerst inne sto der og håpet på at det ble bråk. Jeg sto der og ventet på slaget mot en kompis av meg (thao) sånn at jeg kunne rykke bort og knuse inn trynet til dusten...

Fin dag i dag

Første juni må sies å være starten på sommeren. Måneden betyr på en måte sommer. Om noen skulle nevne et eller annet om juni, tenker man straks på sommerslige sysler.

Etter dette er sagt så synes jeg det passet meg veldig bra å få vite nettopp på denne dag (1.JUNI) at jeg skal få 2 uker mer ferie enn de fleste her oppe. Jeg får altså 4 uker til sammen 1+3 uker. Uke 27 er jeg hjemme igjen og skal være i ti dager.
Jeg reiser desverre opp igjen her etter dette men kommer sterkt tilbake og er her i hele tre uker etter de to ukene med vakt.

Det er uvirkelig deilig å tenke på at jeg faktisk skal få slippe vekk herfra så lenge som tre uker. Hittil i tjenesten har jeg hatt tre uker ferie til sammen og nå skal jeg snart doble alt i en smekk!



For det andre sjekket jeg kontoen min i dag og har fått inn hele 1800kr av militæret (vel fortjent).



På det tredje skal det skje! Til helgen skal jeg til Tromsø for å feste vekk pengene jeg fikk i dag (haha). Jeg reiser altså sammen med en del kompiser her oppe fra den gamle troppen min og vi kommer opp der Fredag ettermiddag og skal da drikke oss full på hotellet og siden vende blikket mot gatene. Jeg har langhelg helt til Slayer sin nasjonaldag 6.6.06 så dette må bli bra!

Forresten...for de som gidder er det barnslig gøy å stå opp litt over seks denne dagen.
For de som har litt avansert klokke vil det stå alt av tid og dato så da er det morro med: 06.06.06 06:06:06

Jeg synes i allefall det er hysteriskt..

Litt ape?

I dag så jeg et bilde av meg selv jeg ikke har sett på ganske lenge. Jeg ble lettere sjokkert over det jeg faktisk får til på dette bildet.

Lenge har det vært populært å si at "Simon er en ape", eller "Simon hører ingenting", eller "Simon er underfundig", men la oss konsentrere oss om den første påstanden denne gangen. Altså "Simon er en ape".
Jeg holder meg riktig nok fast i et tre som er helt rundt og som har lite grener o.l til å holde seg fast i. Det skal jeg heller innrømme her og nå, men for de som var der (Reidar, Marius og meg var ved Tøyenbadet i oslo) så er det helt klart at dette bare varte i noen få sekunder og er dermed per definisjon, helt gjennomførbart for et menneske.
Ikke sant?















___________________________________________________


Og nå over til noe helt annet! Jeg hadde faktisk "langt" hår før. Sykt? Hvem skulle trodd det?
Jeg sjokkerer stadig..

Før:













Oooooooooog! Etter:

Venner

Kjære dagbok..

I militæret er det lett å snakke med folk så det dukker opp venner over alt. Vi har på en måte en felles skjebne og da er det lett å finne noe å snakke om.
Dessuten lever vi oppå hverandre hele tiden, døgnet rundt slik at vi blir gode venner.

Enkelte ting som ikke virker normalt i vanlige vennskapsforhold blir mer akseptabelt i militæret, spesiellt på øvelser der vi må hjelpe hverandre for å ikke ha det altfor kjipt. Men som med alt så finnes det en grense.


Noen blir kanskje litt for gode venner..

Drømmetre

Kjære dagbok.

Jeg husker fra jeg var liten (igjen), at jeg så på tegnefilmer at en unge kunne sitte oppå et tre. Da mener jeg ikke bare sånn sitte oppi treet, men helt oppå treet. Sett nede fra så man hele ungen, altså armer og bein og alt.

Noe sånt som dette:



Ingen kan nekte for at det ser utrolig gøy ut.
Jeg må innrømme at jeg har vært temmelig misunnelig på dette som liten. Jeg gikk ofte rundt og leitet etter et slikt tre som det var mulig å sitte oppå, men fant det aldri. Om jeg trodde at jeg hadde funnet det endte det bare med at greinene helt øverst brakk og jeg datt ned fra treet. Temmelig frustrerende å ikke få oppfylt en sånn drøm når man er liten for det virker så oppnåelig, så enkelt.
Hvorfor skal ikke jeg klare det når han på TV får det til?
Etter hvert som årene gikk innså jeg at noe sånt var umulig. Bare fugler er lette nok til å sitte på de øverste grenene.

Eller..?
Jeg har nylig flyttet til Laksevåg og når jeg går hjem må jeg over Puddefjordsbroen. Her om dagen så jeg noe utrolig under nettopp denne broen.
Jeg så treet mitt.
Det jeg skulle hatt som liten, men som jeg aldri fant.



Det er forresten så høyt at jeg ikke tør klatre opp i det..

Lekebiler

Kjære dagbok.

Seriøst, militæret er virkelig fantastisk.. bare se på bildet her.. det tar ganske lang tid å stille opp alle lastebildene sånn. Det er på en måte litt barnslig. Jeg husker fra jeg var liten at det var gøy å stille opp alle lekebilene mine slik. Helt perfekt ved siden av hverandre, og når jeg endelig var ferdig gjorde jeg alt arbeidet meningsløst ved å sende bilene ut i alle mulige retninger. Disse tankene om meg selv som liten minner meg litt for mye om oppførselen til noen av sjefene mine her oppe. Kanskje noen av lederene her oppe kjeder seg litt for mye? Alle barn har vel rett til å bruke lekene sine så jeg kan nok ikke nekte dem, men seriøst..det blir av og til litt for dumt.