Igjen er det noe fra rekrutten jeg skriver om, eller rettere sagt den dagen rekrutten var ferdig.Det er kanskje litt dumt med enda en post med bilde av ølglass, men det synes man ikke om man har smakt rekrutt-ølen. Jeg mener selvfølgelig den første ølen man drikker etter at rekrutten er ferdig. Etter en slitsom dag eller uke synes de fleste at det er ganske godt å sitte seg ned i godstolen med en øl.
Rekruttølen baserer seg på det samme bare av en helt annen dimensjon.
Har man ikke smakt det vet man ikke hvor godt det er. For det første har man ikke lov til å drikke eller gå utenfor leiren på 6 uker. For det andre er det trening og mas hele tiden og du har hele tiden en som skriker etter deg og sier hva du skal gjøre. Tingene du blir bedt om er selvfølgelig alltid sånne "hat-ting", som feks AG-gym. Det er drit.
I tillegg er det beretløp siste dagen i rekrutten. For meg innebar det å ha 4 dager med øvelse i fjellet først og så litt over et døgn med beretløp. Der vi var på den øvelsen var det iskaldt hele tiden med rundt 25 minus og høy snø. Vi trodde vi var slitne etter de første fire dagene, men så sier kompanisjefen vår noe sånt som "vi trer nå inn i en ny fase av øvelsen som vil kreve mye mer av hver enkelt..", ca et minutt senere var vi i gang med beretløpet som stort sett var gåing på ski uten søvn eller mat i over et døgn. Vi skulle innom mange poster på veien som blandt annet bårebæring i dyp snø (vi måtte velge den tyngste i laget og gå en lang tur), sette opp telt på natten (umulig å se noe og fingrene er så kalde at det ikke går an å kneppe teltet skikkelig sammen), isbading (det var det mest behagelige med øvelsen faktisk). Dette var bare noen av postene og på hver post ble man utslitt, men likevel gikk vi videre på skiene og dro pulken etter. Jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv, heller ikke så trøtt eller sulten.
Nå tok jeg litt av med beretløp-preik, men poenget er at etter alt dette smakte ølen ekstra godt og med tanke på hvor utslitt kroppen var kan man tenke seg hvor fort alkoholen begynte å virke. Her oppe serveres det kun Mack i så det er litt overraskende hvor godt det smakte da. Det første jeg gjorde etter at vi tredde av den fredagen var å gå inn på nærmeste pub med to fingre i været og si "to stk, takk!"
16. Mos, uten mos

Mang en gang har vi stått utenfor hos Marius og spilt mos. Det morsomme med det er at alle sammen er med og av en eller annen grunn går det ikke an å være sur mens man spiller mos. Det er alltid latter i luften og alle er like engasjerte. Om noen skulle få en ball hardt i seg og dermed få en "prikk", ler alle. En så enkel ting er hysteriskt morsomt. Og så er det jo alltids dette med å "presse". Det er kanskje det gøyeste, spesiellt om man allièrer seg med noen for å få en ut. Et eksempel er at Marius, Kris, Lasse og meg samarbeider om å gi Kjell og Yngve mos. Det var tider det!
Når det er fotball på TV hos Marius er det gøy å spille vanlig fotball utenfor. Det er kanskje feil å kalle det vanlig fotball for vi spiller som regel ganske tøft/feigt og målet er en ødelagt sofa.
Det betyr så klart ALT å vinne.
Nederlag ødelegger resten av dagen om ikke revansjen blir suksess.








