onsdag, mai 17, 2006

Drømmetre

Kjære dagbok.

Jeg husker fra jeg var liten (igjen), at jeg så på tegnefilmer at en unge kunne sitte oppå et tre. Da mener jeg ikke bare sånn sitte oppi treet, men helt oppå treet. Sett nede fra så man hele ungen, altså armer og bein og alt.

Noe sånt som dette:



Ingen kan nekte for at det ser utrolig gøy ut.
Jeg må innrømme at jeg har vært temmelig misunnelig på dette som liten. Jeg gikk ofte rundt og leitet etter et slikt tre som det var mulig å sitte oppå, men fant det aldri. Om jeg trodde at jeg hadde funnet det endte det bare med at greinene helt øverst brakk og jeg datt ned fra treet. Temmelig frustrerende å ikke få oppfylt en sånn drøm når man er liten for det virker så oppnåelig, så enkelt.
Hvorfor skal ikke jeg klare det når han på TV får det til?
Etter hvert som årene gikk innså jeg at noe sånt var umulig. Bare fugler er lette nok til å sitte på de øverste grenene.

Eller..?
Jeg har nylig flyttet til Laksevåg og når jeg går hjem må jeg over Puddefjordsbroen. Her om dagen så jeg noe utrolig under nettopp denne broen.
Jeg så treet mitt.
Det jeg skulle hatt som liten, men som jeg aldri fant.



Det er forresten så høyt at jeg ikke tør klatre opp i det..

søndag, mai 14, 2006

Lekebiler


Kjære dagbok.

Seriøst, militæret er virkelig fantastisk.. bare se på bildet her.. det tar ganske lang tid å stille opp alle lastebildene sånn. Det er på en måte litt barnslig. Jeg husker fra jeg var liten at det var gøy å stille opp alle lekebilene mine slik. Helt perfekt ved siden av hverandre, og når jeg endelig var ferdig gjorde jeg alt arbeidet meningsløst ved å sende bilene ut i alle mulige retninger. Disse tankene om meg selv som liten minner meg litt for mye om oppførselen til noen av sjefene mine her oppe. Kanskje noen av lederene her oppe kjeder seg litt for mye? Alle barn har vel rett til å bruke lekene sine så jeg kan nok ikke nekte dem, men seriøst..det blir av og til litt for dumt.