Jan Banan

Det var i år 2003 det skjedde.
Jeg gikk på Grunnkurs Elektro i Knarvik og hadde nettopp begynt å få meg nye venner.
Selvtilliten var begynt å øke og livet begynte å smake vagt søtt, om man sammenligner det med hverdagen min på ungdomskolen.

Jeg hadde nettopp blitt kjent med en fyr som het Øystein.
Jeg og Øystein hadde et par ting til felles, som for eksempel lyst på øl, jenter og ikke minst poker.
På skolen snakket vi om alle disse tingene, men det var noe spesiellt med poker.
Vi var til dels fanatiske og spilte nettpoker i hvert eneste friminutt mens vi snakket om hvor fantastisk det ville vært å spille på ekte, med ekte penger.
Men ingen av oss pleide å ha noe særlig med penger ettersom vi bare var 16år.

En fredag jeg kom på skolen sto Øystein og ventet, han så oppspilt ut.
En kompis av Øystein var også interessert i poker, det samme gjaldt faren.
De hadde spurt Øystein om han ville spille og om han tilfelidigvis kjente noen likesinnede.
Jeg fikk vite at kompisen var kul og at faren var en grei fyr, og at begge hadde vært med i NM i poker tidligere.

Jeg brydde meg ikke noe om at jeg mest sannsynlig kom til å tape alle pengene mine, det var ikke pengene jeg tenkte på. Jeg ville bare spille poker.

Etter skolen tok jeg bussen et stykke forbi flatøy og ble kjørt resten av veien til Rossland.
Det tok sin tid, men jeg visste det ville bli verdt det.

Etter en del telefonsamtaler mellom Øystein og pokervertene ble tid og sted avtalt.
Vi hoppet på mopeden til Øystein og kjørte fra huset hans.
Vi kjørte en god stund, til vi kom til et nøst. Bare et hvitt hus var synlig i det fjerne.
Utenfor nøstet sto to skikkelser og vinket oss velkommen bort.
De gikk inn i forveien.
Jeg så på Øystein, han hipset på skuldrene.
Vi gikk inn døren som sto like ved fjæresteinene.

Nøstet var bygd om inni til noe som så ut som en liten fiskeresturant eller en sjøpub.
På veggene hang det fiskegarn og ruser. I taket hang en gammel båt til pynt.
Borte i det ene hjørnet sto de to skikkelsene og knotet med noen klappstoler.
Midt på gulvet sto bordet vi skulle sitte rundt resten av kvelden.
Jeg hadde med meg 170kr som jeg hadde spart opp.
Jeg gledet meg villt.

Nå var det rett før vi skulle sette oss.

Faren kom mot oss med et glis.
"Jaja er vi klare for poker i kveld gutter!"
Han ga Øystein et maskulint håndtrykk.

Blikket hans traff meg mens han løftet armen i retning min.
Mannen så ut til å være rundt 50år og han så ut som en seriøs person. Jeg forestilte meg at han var en bedriftsleder eller noe lignende.
Han gikk i dressbukse og en skjorte uten slips.
Han så ut som han var vandt til å bli respektert.

Jeg tenkte litt på alt det mens jeg så ned på den utstrakte armen hans.


Håndtrykk.



"Hei! Jeg heter Simon"

"Jan!"



"Jan...Banan?"